Sånn er det å være meg.

Jeg er en usynlig Kronisk sykdom og jeg er nå din følges venn for resten av livet.

 

Andre rundt deg kan ikke se eller høre meg, men DIN kropp kan kjenne meg. 
Jeg kan angripe deg hvor, når og hvordan jeg vil. Jeg kan gi deg voldsom smerte eller, om jeg er i godt humør, gi deg verk over alt. 
Jeg minnes når du og Energi sprang omkring i sammen og hadde det kult. 
Jeg tok Energien i fra deg og ga deg tretthet og smerte isteden. 
Forsøk å ha det kult nå! Jeg tok også den Gode Søvnen i fra deg og ga deg Fibro-tåke i stedet. 
Jeg kan få deg til å skjelve i kroppen, eller få deg til å fryse eller svette mens alle andre kjenner behag.

Ja visst ja, jeg kan få deg til å kjenne angst eller depresjon også. Om du har planlagt noe eller ser fram til en spennende dag, så kan jeg ta det også i fra deg . Andre rundt deg kan ikke se eller høre meg, men DIN kropp kan kjenne meg.

Du ba ikke om å få meg, jeg valgte deg av ulike grunner, for eksempel det viruset du aldri ble kvitt, eller kanskje det var bil ulykken eller kanskje det var årene med ydmykelse og traume?? men uansett grunn, 
så er jeg kommet for å bli hos nettopp DEG.. 
aldri bli tatt på alvor om hvordan du kjenner deg, når du klager til legen om hvor utmattende livet er hver dag. Din familie, dine venner og dine arbeids kamerater kommer alle til å høre på deg helt til de blir leie av å høre om hvordan jeg får deg til å føle deg, og om hvilken utmattende sykdom jeg er 
En del av dem kommer til å si ting som ?Åh, du har bare en dårlig dag!? eller ?Jaja, tenk på at du ikke kan gjør ting du kunne for 20 ÅR siden.? 
uten å høre at du faktisk sa 20 DAGER siden, en del kommer til å prate bak ryggen på deg, i mens du sakte kjenner att du holder på å miste din verdighet i dine forsøk på å få dem til å forstå. 
spesielt når du er midt i en diskusjon med ett ?normalt? menneske og har glemt hva det var du skulle si.. 
(jeg skulle ønske jeg kunne holde denne delen hemmelig, men jeg antar at du alt har funnet det ut) Den eneste plass du kan få forståelse fra, angående meg, er fra ANDRE MED FIBROMYALGI.

Ærbødig hilsen fra Din Usynlige følges venn og Kroniske Sykdom.

http://fibromyalgi.origo.no/-/bulletin/show/636498_hei-mitt-navn-er-fibromyalgi

 

Livet er ikke alltid en dans på roser gitt, men jeg klarer meg. Utrolig kjipt da det ikke syntes på en måte, for det er ikke lett for andre å forstå alltid. Sitter på kafe, går på shopping, og ordner i heimen. Ja det kan jeg, men jobbe nei da. Men å gå på shopping er noe annet enn å jobbe. Da kan jeg snu i døra når som helst hvis det blir for mye, jeg blir sliten får angst osv. Er man på jobb så er man på jobb, og da er man liksom "fanget" der til arbeidsdagen er over. Og akkurat den biten er utrolig kjip. Håper på å komme i jobb igjen en dag, det er ganske kjedelig til tider å bare gå hjemme. Men foreløbig får det være som det er.

Flere som sliter med det samme?

 

2 kommentarer

ella

11.mai.2011 kl.12:52

Jeg har ME og fibromyalgi(og mer til) og møter daglig folks negative holdning til at jeg går hjemme. For når man klarere å ta vare på hjemmet sitt og i tillegg bevilge seg en tur på senteret- ja da er man jaggu ikke mye syk.....(noen sier d ikke direkte, bare antyder. ) Blir veldig såret av slike koldninger/kommentarer, men må bare prøve og ignorere det. Heldigvis har jeg flinke leger/behandlere som sier at; ingen som ikke har vært i din kropp skal kunne fortelle deg hvordan du har det! Jeg er tatt på alvor innen helsevesente og det holder for meg;)

Linn

11.mai.2011 kl.16:13

Jeg sliter med den akkurat samme angstypen som deg høres det ut som. Ingen som forstår hvor ille den er dessverre. Men jeg føler med deg og at du får den hjelpen du trenger :)

Skriv en ny kommentar

lifeofsunny

lifeofsunny

27, Oslo

Er gift, og bor sammen med med mann, mine to sønner, og en katt. Jeg er veldig glad i interiør, og shopping. Ellers liker jeg å være med familen, venner osv. Lurer du på noe? Send meg gjerne en mail=) baremeg00@gmail.com

Kategorier

Arkiv

hits